Back to the roots

My friend Santi has the most beautiful organic vegetables, and every Thursday I pick up my box of a variety of what is in season in his kitchengarden. And if I had not known that it is all organic, I would have easily thought it was genetically manipulated. His veggies are just so amazing!
One of his veggies in season right now, are beetroots. Juicy, dark purple, fresh beetroots. I use them in soups, raw in salads, in veggie curries. And I use them in this moist, dense and rich chocolatecake. In a cake the beetroots add sweetness, as well as moisture. And what I love most about this cake, is that you can just mix it all together. No fuss! Try it one of these lovely days in May.

I simply love when this....

 

Chocolate beetrootcake

1 large raw, peeled and finely grated beetroot

200 g plain flour

100 g cocoa powder
1 tbsp baking powder
250 g golden caster sugar
3 eggs, preferably organic
2 tsp vanilla sugar/extract
2 dl sunflower oil
100 g dark(75%) chocolate
in small pieces

Mix all the ingredients apart from the chocolate and oil.

When mixed, pourt the oil slowly in a stream into the batter. Add the chocolate and stir.

Pour the batter into a 22cm cake tin or a loaf tin.
Bake on 190 degrees for 40-45 minutes. Check with a wooden skewer if the cake is ready(no batter left on the scewer when you insert it into the middle of the cake).
Enjoy!


...becomes this!



"Pai day!"

Fredag er alltid tid for å tenke litt på maten i helgen. Enkelt, godt, noe som alle liker, og som ikke er det samme som alltid. Enten det er brunch, lørdagsmiddag eller en enkel lunsj, eller noe å sette på koldtbordet en av festdagene i mai. Denne paien funker alltid.

 

Brokkoli og bacon pai

Ferdig butterdeig eller paideig

8-10 egg, litt avhengig av størrelse

1 beger creme fraiche
3 dl revet, blandet ost med litt smak, som for eksempel feta, cheddar og parmesan.
1 brokkoli, kokt i små buketter
1 pakke bacon, stekt i biter
1 pakke cherrytomater delt i to
Salt og pepper

Legg bakepapir i bunnen av en kakeform på 24cm. Smør formen. Fordel deigen i bunn og opp langs kantene. Pisk eggene med creme fraiche, salte og pepre etter smak, og hell i formen. Legg i brokkolibuketter og bacon, og fordel osten over. Til slutt legger du på cherrytomater.

Stek i midten av ovnen på 200 grader til eggemassen har stivnet, cirka en halv time. PS! Dett eblir en høy pai, så sjekk at eggemassen er ordentlig stivnet.

Servér med en grønn salat til.

God helg til deg!

Husker DU din første sjokoladekake?

Juni er 8 år. Og Juni har en bok. Den heter "Slik gjør du...alt - massevis av kule ting å lage, gjøre og utforske". Tenk det ,da, det går faktisk an å lære seg alt! I den boka er det oppskrift på sjokoladekake. Det vil Juni prøve. Min aller første sjokoladekake! Wow!
Husker du din første sjokoladekake? Jeg husker min. Jeg husker at den ble ganske stygg, for den sprakk på toppen og ble litt brent, men det gjorde ingenting, for vi bare skar bort toppen og dekket alt med deilig, blank og mørk glasur.  Jeg husker at mammaen min ga meg lov til å lage alt jeg ville på kjøkkenet. Etterpå kom hun inn som en sånn hvit tornado og rydda opp. Selv om jeg ikke husker det i det hele tatt. Jeg husker bare at jeg fikk lov til å være på kjøkkenet, prøve, smake, rote, feile, prøve igjen.
Jeg har laget mange sjokoladekaker, men ingenting har vært helt som den første. Den ga en spesiell stotlhet og følelse av det jeg etterpå har forstått handler om mestring, og at ting ordner seg. "Det går bra". Det er visst et uttrykk jeg i følge andre bruker veldig ofte.
Juni har også et uttrykk: "Alt trenger ikke være helt perfekt - mamma", sier hun til meg. Jeg syns det er så deilig når hun sier det.
Juni sin første sjokoladekake ble helt perfekt. Det syns i alle fall både Juni og jeg. For den har Juni laga. Kanskje noen hos deg også har lyst til å lage den? Da bare tar du fram alle ingrediensene, går ut og lukker døra, og kommer inn igjen når alt er ferdig. Egentlig en fin øvelse - både for store og små.
God helg!

Bak en sjokoladekake
Du trenger:
Olje til formen
175 g smør
175 g sukker
3 egg
150 g hvetemel
3 ss kakaopulver
1 ts bakepulver

Til glasur:
100 g melkesjokolade
100 g kokesjokolade
2 dl kremfløte

Smør en rund form, 20 cm og dekk bunnen med bakepapir.
Rør smør og sukker i en bolle(smøret må bli litt mykt først, ellers blir det litt vanskelig, syntes Juni.) til det blir luftig.
Pisk inn eggene. Ett og ett om gangen. Ikke alle på en gang.
Varm ovnen til 180 grader
Sikt mel, kakaopulver og bakepulver i en egen bolle, og sikt dette med en sikt inn i den andre blandingen. Litt og litt det også.
Hell røren i formen og glatt ut.
Stek 20-25 minutter, eller til de er stivnet(Du kan sjekke ved å stikke en trepinne ned i midten av kaken, og hvis ikke det som sitter igjen på pinnen er helt rennende som røren, er kaken ferdig.
Sett kaken til avkjøing på en rist.

Lag glasuren mens kaken blir kald.
Brekk opp sjokoladen i biter. Hell fløten i en liten gryte, og smelt sjokoladen i fløten på veldig svak varme. Rør til en glatt glasur og smør utover den avkjølte kaken.
Servér på et fat.

Lykke til fra Juni!

Fornye seg - eller dø...

En spansk venn av meg fikk kommentaren hva i all verden han gjorde på Facebook, og svaret hans var: "Renovarse - o morir": Som blir noe sånt som: "Fornye seg - eller dø". He, he, det går an å legge mye i det uttrykket. Jeg tolker det selvsagt på min måte - i forhold til mat. Hverdagsmat. Finne på noe nytt, sunt, godt, enkelt, spennende - hver dag. Hvis ikke...vel, du dør vel ikke akkurat, men "steik"(som vi sier på mitt språk), så kjedelig det blir, og i verste fall kan man jo faktisk gi opp. Enten bare kjøre på med det samme dag ut og dag inn, eller slenge de samme ferdigpakkene i ovnen eller mikroen dag ut og dag inn. Det er dødt det! Det blir ikke mye matmoro av slikt. Men hva gjør du da? Med kyllingfileten - eller laksefileten? Som kanskje er to av de tingene vi bruker aller mest av for tiden, og som jeg er helt sikker på føler at hvis du ikke finner på noe nytt nå, ja så er det over og ut!

Jeg prøver å fornye meg med å gå litt utenfor rammene mine om hva en middag skal være. De traurige tre komponentene: Fisk/kjøtt, poteter og grønnsaker. Gjesp! Kjører heller to. Fisk/kjøtt - og noe spennende til. Det funker så det suser. Enkelt blir det, godt også. Som denne lakseretten for eksempel. Jeg får vel kalle den:

"Renovarse - o morir"

4 personer:

4 laksefileter uten skinn og bein, delt i terninger som passer på et grillspyd

sorte eller hvite sesamfrø

Saus/marinade hvor du blander sammen alle ingrediensene:

1 dl soyasaus/terriyakisaus

1 ss flytende honning

1 tommelfingerstor bit fersk ingefær, raspet

1 hvitløksfedd, skrelt og raspet

2 ss sitronsaft

1 ss riseddik

Litt tørket chilli(etter hvor sterkt du liker det)

Grønn puré, hvor du koker alt til det blir mykt i grønnsakbuljong, heller av buljongen(sett litt til siden for å justere tykkelsen på puréen), kjører det til en puré med stavmikser, tilsetter 1 spiseskje olivenolje og smaker til med salt og pepper: 

4 dl frosne, grønne erter
1 brokkoli i buketter
1 purre
2 store never spinat
2 skrelte hvitløksfedd
1 liter grønnsakbuljong
Salt og pepper

Vend lakseterningene i marinaden. La ligge ti til femten minutter mens du lager puréen.
Vend terningene i sesamfrø, tre dem på grillspyd, og stek på middels varme i stekepanne til laksebitene er akkurat stekte. Ikke tørre. Legg puré på tallerkenen, hell litt av marinaden rundt, og legg laksespydene oppå. Hell gjerne en skvett marinade over laksespydene også.

Er ikke det en bra fornyelse av laksen, kanskje?
En god dag til deg!

Sulten på forandring?

I dag tidlig gikk jeg på café, tok en deilig kaffe med melk, som var akkurat det: Kaffe med melk.
Så tenkte jeg: Nå bestiller jeg meg en croissant også. Skeier ut litt. Det er lørdag, og jeg har spist rikelig av alt det gode og sunne jeg kan komme på hele uka. Trent har jeg også - opptil flere ganger.
Så bestilte jeg en croissant, og den så sånn ut på tallerkenen:


Så jeg snudde den og las bakpå på ingredienslista. Blant annet "smør-aroma". Ja det må man jo selvsagt ha siden den ikke inneholdt noe som kunne ligne på smør engang, men smør må den jo smake, og da må man jo lage noe som kan brukes i stedet for smør, som gir smaken men som ikke harskner...  Delvis herdet fett er utmerket til det!
Den hadde tilsatt sitron og vanilje aroma også. Ja, den må jo ha det også, for den hadde jo hverken vanilje eller sitron.Og så stoppet jeg å lese etter at jeg hadde kommet til over femti ulike ingredienser, hvor jeg ikke klarte å identifisere mer enn kanskje fem av dem. Det var før jeg var kommet til ingrediensene i "sjokoladen" inni. Som også hadde tilsatt smak, for hvordan få sjokoladesmak ellers, når du kun bruker ti prosent sjokolade i et sjokoladefyll. Da må man jo lage noe som kan ligne på sjokolade og smake som det. Delvis herdet fett er utmerket til det også!... Sånn så ingredienslisten ut:


Og siden jeg akkurat hadde sett denne filmen: http://www.hungryforchange.tv/

Ja, så bestemte jeg meg for å kaste hele croissanten. For hvis ikke jeg kan kjenne igjen alle disse ingrediensene, hvordan er det for kroppen min å deale med dem da?...

PS! En hjemmelaget croissant inneholder til gjengjeld 5 ingredienser.- som du kan kjenne igjen...

Oppskrift finner du her: http://www.ellenwollen.no/

PPS! Siden det er ganske mye arbeid å lage dem selv, er det heldigvis en sjelden utskeielse - og det skal det jo være også :))

God helg!

Hjertegodt fra havet

Oppskrift

Jeg sitter her og leser om sunne fettsyrer og omega3, og tenker på hvordan vi kan oppnå målet om 3-4 fiskemiddager i uka. Av en eller annen merkelig grunn føler mange at det ikke er så lett å variere med fisk, men hvem sa at alt skal være fisk. Det holder at det er fra havet. Og der er det usannsynlig mye godt.

Denne retten smakte jeg for første gang på en italiensk restaurant i Oslo en gang tidlig på 90-tallet, og nå nylig igjen på en annen italiensk restaurant, denne gangen i Valencia. Spanjolene spiser, i motsetning til oss nordmenn utrolig mye sjømat. Det er ikke en ting de ikke spiser fra havet. Og ethvert lite tettsted med respekt for seg selv har en nærbutikk med fiskedisk. Ja, faktisk mye oftere enn de har en kjøttdisk.

Pastaretten her er nok ikke spansk, men det er ikke så nøye hvor den kommer fra. Ingrediensene får du tak i i Norge også. Essensen er skjell og ferske(rå) reker, masse hvitløk og en god skalldyr- eller fiskekraft.

Og så kommer noe av det beste: Dette er enkel helge/festmat det tar under en halv time å lage! Å dele den med andre gjør hjertet ditt dobbelt godt også. Ikke bare på grunn av de sunn fettsyrene, men fordi det er hjertegodt å dele god mat med andre, så klart!

Oppskrift

4 personer
6-8 rå, skrelte reker eller scampi per person
6-10 hjerteskjell per person
3 fedd hvitløk
Fersk Tagliatelle
4 dl god fiske- eller skalldyrkraft
1 boks hakkede tomater
Litt hakket koriander eller persille

Start med å skrelle, knuse og hakke hvitløksfeddene
Rens rekene og skyll skjellene
Sett på vann til tagliatellen og la det koke opp sammen med litt salt og en ss olje
Surr hvitløk, skjell og reker i en stekepanne på middels varme i litt olje. Hvitløken må ikke brenne.

Hell på tomatene og kraften og surr til skjellene har åpnet seg. Kok litt inn, men ikke for lenge, da blir skalldyrene for harde og seige.

Kok tagliatelle etter anvisning på pakken(5-10 minutter). Passer å gjøre mens du surrer skalldyrene i panna.

Anrett gjerne på tallerkener. Jeg snobber litt a la Hellstrøm og surrer Tagliatellen rundt en matpinsett slik at den ligger i en nett liten "kveil" på tallerkenen. Hell på skalldyrsausen, strø med litt hakket persille eller koriander og servér med litt godt brød og revet parmesan ved siden av.

God helg, da!

Gi meg ei geit!



.

- Har du geit? Spør jeg dama på slaktern. 

Norsk kje - kanskje en bukk som snart skal kastes


- Geit?
- Ja, geit, sier jeg, uten å vite den viktige nyansen som snart skal åpenbare seg og avgjøre om jeg skal spise geit eller ikke i dag.
- Nei, det har vi nok ikke, sier dama, og ser på meg om om jeg skulle ha spurt etter noe så eksotisk som sjiraff eller zebra, eller noe.
- Liten geit, da, sier jeg. - Kje for eksempel.
- Å ja, kje, ja, DET har vi!, sier dama, snur seg, går inn på kjølerommet og kommer tilbake med hele kjeet i armene.
- Stor geit eller lita geit, mumler jeg for meg selv, samma det, vel...og så smiler jeg fornøyd til dama som spør hvor mye av dette kjeet jeg skal ha. Tenk, hun tar bare ut ei(lita) geit, og så kan jeg bestemme akkurat hva og hvor mye jeg vil ha! Wow!
Jeg tar tilfreds to bakbein, mens jeg minnes min jakt på kjekjøtt i fjor sommer. Jakten endte opp med to kasser frosne kjelår en halvtimes kjøring fra hytta på Sunnmøre. Slaktern der var overlykkelig over å bli kvitt noen kilo av det tonntunge lasset han var frosset inne med(hadde jeg bodd i Oslo, kunne jeg fått kje på enhver Hallalslakter på hjørnet, så klart, sannsynligvis fra geitebonden, naboen min på gården på Vestlandet. For ham er det like naturlig å tilby kje som for min spanske slakter, ære være dem!)



Kjesuppe med horn(he, he...)

 Men akkurat nå tar jeg med meg mine spanske kjelår, og så går jeg hjem og lager kjesuppe(det høres jo unektelig litt penere ut enn geitesuppe, jeg vet det.) Den lager jeg på hele lår(som jo er svært små på kje) som først blir gnidd inn med korianderfrø, salt og pepper, og surret i steikepanna, Så surrrer jeg rotgrønnsaker i en kjele med olje, hvitløk og løk, sper med litt hvitvin, og et par bokser tomater, litt vann, legger i lårene, har på lokket, og setter hele herligheten i ovnen på 180 grader. Deretter går jeg på trening, og kommer hjem mørbanka, like mørbanka som kjekjøttet som har surra i ovnen i to timer. Kjøttet faller fra beina, det lukter himmelsk, og jeg river meg i håret og tenker på at 90 prosent av alle hannkje i Norge blir destruert. Slik, knips, vips, du er feil kjønn, du kan ikke brukes til ost eller melk, så bort med deg. Det er for dyrt å fôre deg opp til kjøttsalg, så det var så mye du kunne brukes til. 90%! Si det til en Sør-Europeer, og de lurer på om du har "klikket i vinkel" som min niese så riktig sier det når verden ikke kan forklare dine absurde handlinger. I deres øyne blir jeg ikke en gang Nord-Europeer, jeg blir en "Sær-Europeer". Og hvorfor kan du få vite her: http://www.norsklandbruk.no/ekspertpanel/dyrehelse/mangel-paa-kjekjoett.aspx Ja, selvsagt er det synd å kaste delikatesser på søppelfyllinga, men hadde vi spurt etter mer kjekjøtt, så hadde vi nok fått det. Men vi spør ikke etter kjekjøtt lenger. Lårene er for små, kanskje? Mange tror det er seigt også, kanskje. Det kommer i veien for påskelammet, kanskje...
Jeg lar det møre kjekjøttet gli av beina, ned i suppa. Og så tenker jeg på et av Norges vakreste skianlegg http://www.strandafjellet.no/ som serverer gulasjsuppe på toppen av skitrekket. Der kan du sitte og se utover Norges vakreste fjord, fjell og daler, med utsikt til markene til noen av distriktets største geitebønder - og spise gulasjsuppe - fra Ungarn. Det tenker jeg på når jeg skjærer mer rotgrønnsaker, og lar dem koke litt i suppa før jeg heller opp i dype skåler. Jeg løfter skeia, lar duften av friske urter kile meg i nesa, og kjenner kjekjøttet smelte på tunga.

PS! Jeg serverer alltid kjesuppa med hjemmebakte horn til - selvsagt gjør jeg det!