Leter du etter ellenwollen.no?

Jeg har byttet hjemmeside og bloggside. Du finner meg her: 

ellenwollen.no

Rognebærblader og mandler = sant

I helgen har jeg funnet utrolig mye spennende i skog og på marker. Engkarsen bugner, granskuddene har begynt å poppe, engsyren er superfin nå, med dypt røde blomster og små blader. Skvallerkålen må du  bare slutte å hate der den står lysegrønn og blank og skriker "grønn pai!"
Men det aller mest spennende, det er rognebærbladene. De små bladskuddene. Vet du hvorfor?
Stikkordene er rognebærblader og mandler. Bruker du den ene, får du smaken av den andre. Det er sant, og det er utrolig spennende.

Første gangen jeg ble oppmerksom på rognebærbladenes smak, var på et kurs i sanking av ville vekster ved Geitmyra Matkultursenter for barn. Miles Irving, ekspert på "foraging", sanking av ville vekster, plukker for noen av verdens beste restauranter. Her tok han et rognebærblad i munnen og tygget på det, ba oss gjøre det samme. Først smakte det absolutt ingenting, så skjedde det noe. Det smakte - mandel!
Etterpå spekulerte jeg mye i hva jeg skulle bruke denne smaken til, og hvordan jeg skulle bruke den.

Senere besøkte jeg restaurant Kontrast, og fikk en iskrem til dessert som smakte marsipan: Rognebærbladiskrem, sa servitøren.

Og etterpå har jeg gått rundt og tygget og smakt nå og da, men det er slett ikke alltid jeg har funnet smaken igjen. Nå vet jeg hemmeligheten. Det er nå du må plukke dem, når de er små bladskudd.
Da kan du ta dem med deg, trekke dem og bruke dem som smakstilsetning i desserter.
Det er ikke bare kuriøst, det er supergodt også, og iskremen får denne delikate lysgrønne fargen, og smaker vel egentlig både av mandel og pistasj.

Du må bare prøve, kanskje kan du overraske noen på 17.mai.

Rognebærblad iskrem
 Basisoppskriften på denne isen er inspirert av Eivind Hellstrøm. Du kan også trekke bladene i varmt vann over natten og koke inn med sukker for å få en base for sorbet. Men ver obs. Når bladene er fullt utvokste, mister de den karakteristiske mandelsmaken. Da må du vente til neste år, om du ikke er lur og fryser ned bladskuddene. Da kan du lage iskrem og sorbet akkurat når du vil.

Oppskrift:

5 dl helmelk

2,5 dl kremfløte

2 never unge rognebærblad/rognebærbladskudd

200 gram sukker

6 eggeplommer

Hell melk og fløte i en gryte og legg i bladene. Varm opp til kokepunktet(skal ikke koke), og la stå under lokk og trekke på et kjølig sted, gjerne over natta, minst fire timer.

Pisk eggeplommer og sukker til eggedosis, og hell over melkeblandinga. Pisk sammen, og varm opp igjen til kokepunktet, eller til kremen starter å tykne(80 grader). Kjøl  ned blandinga, og hell i en ismaskin, eller hell over i ein bolle du kan ha i fryseren. Frys isen, og rør gjerne i den med jevne mellomrom slik at du unngår krystallar i isen. Server som den er, gjerne pynta med et lite rognebærblad. Mandelflarn er perfekt til.

Gratis Mat!

Kjenner du at våren er her, ser du at det spirer og gror rundt deg, og har du tenkt over at det finnes masse gratis mat der ute?
Jeg kjenner at sevja stiger, og i takt med den kommer også lysten til å formidle det som ligger meg nermest hjertet: Naturlig mat, mat som har brukt kortest mulig vei fra jord til bord, mat som ikke er "tukla" med, som er godt - og godt for deg.

I fjor ga jeg ut boka "Gratis Mat - femti ville og velsmakende vekster". Nå har nytt opplag kommet, og jeg gleder meg til å dele masse gode tips, råd og ikke minst velsmakende oppskrifter med deg, på alt det du kan sanke gratis fra naturen. Her kan du lese mer om boka, som har over 100 oppskrifter, tips og råd:Gratis Mat - 50 ville og velsmakende vekster
Framover våren og sommeren vil jeg dele blogginnlegg med deg, for å inspirere deg til å ta i bruk naturen for å sanke, plukke og lete, og forhåpentligvis få lyst til å bruke det som finnes der ute.

Allerede nå er det masse å hente. Kanskje har museørene på bjørka der du bor begynt å sprette fram? Da kan du sanke sevje, og bruke den både i bakst, til næringsrik energidrikk, til snaps og sirup.

Mest interessant for mange nå, og kanskje også mest kjent for mange, er ramsløken. Når bladene spirer på ramsløken er de aller best, og du kan plukke dem og lage deilig ramsløksolje og pesto som du kan bruke som smakstilsetning både i salater, i bakverk, til pizza og pasta.

Ramsløk ligner på liljekonvall, men har en annen blomst, og duften er ikke til å ta feil av - det lukter løk

Ramsløken er Nordens hvitløk, og du finner den på fuktig og litt mørk skogsbunn der det gjerne er noen bekker som renner, og mange ganger langs fjorden.

Mitt ramsløksted ligger helt nede ved fjorden, og hele skogbunnen er dekket. Jeg kan plukke absolutt så mye jeg vil. Bladene bruker jeg å fryse, til jeg vil bruke dem. Da kjører jeg dem gjerne sammen med olje, hasselnøtter, salt og pepper og parmesan eller en annen norsk smakfull fastost til en pesto. Eller jeg lager pesto-olje jeg kan dryppe både på salater, pizza, pasta, og på rå laks og sushi eller sashimi.

Her har du mine oppskrifter:



RAMSLØK OLJE
Kjør ramsløkblader og en god olivenolje sammen
i en food prosessor til ønsket konsistens, enten tykkere
eller tynnere.
Smak gjerne til med en klype salt og litt pepper,
og noen dråper sitron

RAMSLØK PESTO
Kjør ramsløkblader sammen med salt og pepper, hasselnøtter og en god og smakfull hard ost, for eksempel parmesan eller en tilsvarende norsk ost. Til en stor neve blader trenger du en halv desiliter hasselnøtter og et par desiliter olje. Du bestemmer konsistensen, som du regulerer med olje. Smak gjerne til med noen dråper sitron også. Nydelig til pasta, pizza og salater, i tillegg itl rå laks som sashimi.


Visste du at...
...du kan bruke alt på ramsløken, både blader, rot og blomst.
...når den blomstrer, er ikke bladene så gode lenger, da blir de bitre.

Pølsemaker, pølsemaker hvor har du gjort av deg!

Hjemmelagde pølser er ikke som alle andre pølser. Og det aller beste? Er at det er så utrolig enkelt å lage dem.

Den startet for noen år siden, denne pølseproduksjonen. Den startet med ender i hagen og et dansk matblad. Det danske matbladet hadde oppskrifter på deilige, danske pølser. Men ikke disse røde du får kjøpt. Nei, det var andepølser og medisterpølser, lammepølser og kaninpølser. Alle med fristende "krydderier" som danskene sier. Og det blir liksom så ekstra deilig og fristende når danskene sier det.

Og så hadde vi disse endene i hagen da, og tilgang på deilig lammekjøtt også. En foodprosessor hadde vi også, med kjøttkvern og pølsehorn og greier(vel, pølsehorn hadde vi egentlig ikke, det laga vi, men det er en annen historie...)

Så vi gikk til slakteren, fikk spekk, i rette blanding til kjøttet. Vaskede, rensede tarmer hadde han
også. Og så hadde vi bomullstråd til å knytte pølsene.

Vi hadde jo ikke gjort dette før, så vi visste ikke så mye om hvordan pølsene skulle smake, men med hjelp av dette deilige danske bladet, og egne ideer om hva en pølse må smake, satte vi i gang.

Lammepølsene fikk rosmarin, hvitløk, kumin og koriander. Andepølsene måtte jo selvsagt krydres med appelsin, nellik, timian og hvitløk. Danskene ville ha brød og egg i pølsene for å spe dem. Det fant vi ut at vi faktisk kunne droppe, og kun gå for kjøtt, spekk og krydder. Salt og pepper var også viktig. For å smake til, stekte vi en prøvekake når vi trodde vi hadde krydret pølsene slik vi ville ha dem. Så justerte vi krydderet etter at vi hadde smakt.

Nå har pølsemakeri blitt en juletradisjon, og i år er den ekstra spennende, for nå har vi både lokal hjort og økologisk lam i fryseren. Slik blir det selvsagt verdens beste hjortepølser og lammepølser av. Og så er vi så heldig at vi har en lokalbutikk som skaffer alt.Så spekk har vi også. Tarmene var på plass i fryseren, men jeg er sikker på at den lokale butikken hadde skaffa det også, uten problemer.

Lammepølsene har fått smak av rosmarin, kumin, koriander og hvitløk. Hjorten må selvsagt ha timian, knuste einebær, og faktisk et lite hint av sitron. Godt? Det kan vel ikke bli bedre.
Og her får du oppskriftene.

Du trenger til alle sorter pølser: kjøttdeig/kjøtt, spekk(skal være kaldt når du maler det, ellers trevler det seg), krydder, tarmer som skal ligge i vann, pølsehorn og en foodprosessor/kjøkkenmaskin,  bomullstråd uten farge. Forholdet spekk/kjøtt er enkelt. Har du magert kjøtt, som hjorten, trenger du litt mer spekk. Har du forholdsvis fett kjøtt, som lam, trenger du mindre spekk. Det går cirka 200 gram spekk per kilo kjøtt. Resten er opp til deg.

 

Kvern sammen kjøtt/kjøttdeig og spekk.

Krydre med alle mulige deilige "krydderier".
 

Lammepølser

1 kg lammekjøttdeig eller lammekjøtt
200 g spekk
1-2 ss maldonsalt
2 ts nykvernet pepper
1 ss malt kumin
1 ss malt koriander
3-4 knuste og hakkede hvitløksfedd
En god neve hakket, frisk rosmarin

Mal spekk og kjøtt/kjøttdeig sammen på groveste kvernplaten.
Krydre, og bland godt. Stek en prøvekake for å teste smaken. Juster etter smak.
Tre tarmene, som hKjør igjennom pølsehornet , og del pølsene med en bomullstråd alt etter hvilken størrelse du ønsker deg.
Prikk pølsene med en gaffel før du steker dem, slik at de ikke sprekker. Bak dem i ovnen på 220 grader til de er gjennomstekte.(15-20 minutter)


Hjortepølser

1 kg hjortekjøtt/kjøttdeig
250 g spekk
1-2 ss Maldonsalt
2 ts kvernet pepper
1-2 ss knuste einebær
En god neve hakket, frisk timian
1/2 raspet løk

Gjør akkurat det samme som med lammepølsene. Stek i ovnen på 220 grader.(Steker du i panna kan de lett sprekke, så det lønner seg å prikke pølsene med en gaffel før du steker dem.

GOD JUL!

 



Dine egne lammepølser til jul! Hvor kult er ikke det?

EB :)

Supperåd!

Jeg elsker supper. Tenk å putte alt du kan tenke deg av godsaker i en bolle. Varmende, godt, enkelt og supersunt i tillegg.

 

 

Når jeg lager supper tenker jeg at jeg har anledning til å lage en skål full av varm digg. Det blir liksom ikke det samme å legge en diger haug med grønnsaker på en tallerken som å fylle en bolle med akkurat det samme. Suppe er kos i vinterkulda. Supper er komfortmat. Og supper kan godt være middag. 

 

Gå for grønt!

Grønne grønnsaker er noe av det sunneste du kan få i deg! De er proppfulle av fiber, vitaminer, mineraler og plantestoffer som beskytter deg mot hjertesykdommer, diabetes og sannsynligvis også kreft. I tillegg er de utrolig gode. Jeg velger å få i meg så mange som mulig av dem ved å putte alle i en bolle. Jeg kaller det grønn glede.

Oppskrift på grønn glede
(4–6 personer)
Til denne suppa samler jeg rett og slett de lekreste grønne grønnsaker jeg vet om og som passer i en suppe, og nyter hver eneste dråpe!

2 liter grønnsakbuljong
1 stor purre
250 g spinat (eventuelt samme mengde nesler)
250 g grønne erter, gjerne frosne
1/2 squash
 1 liten brokkoli i små buketter
250 g aspargesbønner eller brekkbønner
En neve blandede, friske urter, som for eksempel oregano, timian og koriander eller gressløk.

Skjær purre og spinat i strimler.
Skjær squashen i små terninger, og aspargesbønnene i biter.
Kok opp buljongen. Legg i grønnsakene, og la småkoke i ti minutter.
Salte og pepre suppa etter smak og server med godt grovbrød til.


Dette kaller jeg grønn glede!(Foto: Ellen-Beate Wollen/Nordisk Diett) 

 Rotgrønnsaker hører også vinteren til, og da er betasuppe helt fantastisk! Min mor har alltid brukt timian i betasuppa. Det syns jeg også er utrolig godt. Dessuten er rotgrønnsaker også fiberrike, og velger du kålrot som en av hovedingrediensene får du masse C-vitaminer, mens gulrøttene gir deg betakarotener, sterke antioksidanter, og løk og purre gir deg gunstige svovelstoffer. Holder det, vel?

Ta alt du kan komme på av rotgrønnsaker og putt det i en suppe(Foto: Ellen-Beate Wollen/Nordisk Diett)

Den beste betasuppa med kål og timian

(6 personer, eller en stooor gryte!)

Jeg har ikke kjøtt i betasuppa, men ønsker du det, er både saltkjøtt og ikke minst rester av fenalår fint å bruke.  

4 liter grønnsakbuljong

200 g kokte byggryn
1/2 kilo gulrøtter
1/2 kålrot
1 sellerirot
1/2 kålhode
1 gul løk
1/2 kg poteter
2 purrer
1 potte frisk timian

Skjær grønnsakene i biter, så store som du liker.Hakk timian og ha i gryta sammen med grønnsaker, byggryn og buljong. Kok på middels varme til grønnsakene er møre og fine, uten å koke i hjel.

Ekte betasuppe med byggryn!(Foto: Ellen-Beate Wollen/Nordisk Diett)

 Server rykende varm med godt grovbrød til. 
Gled deg!
EB :)

Enkel, fruktig og god kyllingcouscous

Hva gjør du med en pakke kyllingkjøttdeig? Du tar en liten reise til Marokko!

 

 En marokkansk vri i hodet, i alle fall :). Det kan gjøre underverker, det.

La oss starte med couscous. Marokkos nasjonalrett. Egentlig knust durumhvete, som kan brukes som erstatning for ris eller pasta. Det tar akkurat to minutter å tilberede couscous, og du får den både med og uten krydder rett fra butikkhylla.

 

I den bruker jeg å blande inn surret og hakket løk, hvitløk, gulrot, og gjerne noen små buketter med brokkoli.

 

Kyllingkjøttdeig er mager og proteinrik mat, som i utgangspunktet er litt kjedelig på smak. Men med litt knust koriander og kumin, hvitløk og frisk, hakket koriander, i tillegg til noen pinjekjerner, tørket og hakket aprikos eller tranebær,løk og gulrot har du masse smak i en gryte som smaker kjempegodt og er enkelt å servere.

En halv time, så står maten på bordet. Server med en grønn salat ved siden av. Yummi!

 

Oppskrift:

(4 personer)

1 pakke kyllingkjøttdeig(500 gram)

Couscous til fire personer(se anvisning på pakken) Kok den gjerne i kyllingbuljong.

1 hakket løk

1 hakket gulrot

2 fedd hvitløk, knust og hakket

Eventuelt 1 liten brokkoli i små buketter

Litt olivenolje

1 liten pose ristede pinjekjerner(se i salatdisken)

1 neve hakkede, tørkede aprikoser eller hele, tørkede tranebær

1 neve frisk, hakket koriander

Salt og pepper

Knust kumin og koriander

Lag couscous etter anvisning på pakken.

Du kan enten blande grønnsakene i couscousen, eller i kyllingkjøttdeigen.

 

Surr løk, hvitløk, gulrot og brokkoli i litt olje til det blir blankt og mykt. Krydre og tilsett pinjekjerner og tranebær eller aprikoser - eller begge deler. Sett til side.

Stek kyllingkjøttdeigen, og bland med grønnsakblandingen(eller bland grønnsakene i couscousen)

 

Surr litt frisk, hakket koriander med de siste minuttene.

Server couscous med kyllingkjøttdeigen på toppen. Dryss gjerne litt hakket, frisk koriander på tallerkenen også.

Og ikke glem den grønne salaten!

For det lille ekstra, kan du godt servere med naanbrød og en skål youghurt naturell blandet med litt frisk, hakket mynte ved siden av.

 

Da ble det middag i dag også!  God, sunn og enkel middag :)

 

EB

 

Noen ganger er det ålreit - at det er enkelt men litt spennende

 

 

 







 

Har du noen gang vært gastrojorda?

Hvorfor du skal reise til Geiranger en søndag i november? Vel, du kan søke stillheten, en cruisefri fjord, turisttomme gater og stengte souvenirbutikker - eller kanskje en helt spesiell gastronomisk opplevelse. Du kan bli "gastrojorda".

Kenneth gir deg flere smakfulle grunner til å reise til Geiranger en søndag i november.

Når du har tatt ferge over fjorden, for så å ta en annen ferge tilbake igjen bare på et annet punkt, til en annen bygd, du har kjørt opp fjellet, og snirklet deg ned igjen den berømte Ørneveien. Stått på et utsiktspunkt og speidet utover en stille, mørk fjord, sittet på en benk med snø på, uten å høre hverken spansk, tysk, fransk eller engelsk, ikke japansk heller, eller russisk. Når du ikke har hørt et eneste kameraklikk, og snøen ligger lett over fjelltoppene. Du kan parkere hvor som helst, ingen busser, ingen biler. Når du da kan gå inn en dør, og komme inn i varmen. Bli ønsket velkommen og få menyen opplest: "Til forrett har vi en kremet klippfisksuppe Dybvik med Coppaskinke fra Tind, deretter lam fra Oaldsbygda(les lykkelige lam fra fjellbeite langs verdens vakreste fjord) med marinerte rotgrønnsaker, pastinakkkrem og kremet kantarellsaus, og til dessert har vi tilslørte postpiker, av hjemmelaget eplekompott og tjukkmjølkspudding, og på barnemenyen står det bakt salmalaks med mandelpoteter og rotgrønnsaker med Sandefjordsmør. Velkommen til Brasserie Posten", sier Kenneth. Kan du få en bedre søndag da? Kan du feire far noe mer da?

Vel, bare hvis du rusler langs fjæresteinene etterpå, banker på døra til "Sjokolade-Bengt". Den svenske fysioterapeuten som lager sjokolade med fyll basert på lokale ingredienser, som brunost, blåskimmelost, akevitt, bringebær, jordbær og blåbær. Og Bengt kommer ut av sjokoladenaustet sitt og byr på en liten smakebit. Akkurat tilbake fra Oslo og Mathallen for å vise hva du kan få til om du tror på det aller beste. Og du må pirke et lite blåbærfrø bort mellom tennene etterpå. Fordi det faktisk er blåbær i sjokoladen.

Fjæresteinene kommer litt nærmere da, fjellene blir litt høyere også, og snøen ligger litt tettere på toppene. Gatene blir litt stummere, og fjorden litt blankere. Og du - du blir littegrann mer jorda. Lykkelig "gastrojorda". En søndag i november i Geiranger.

Alle turistene har reist fra Geiranger i november

Men det er ikke alt som er stengt. Ikke Brasserie Posten

Det finnes heldigvis en god unnskyldning for en god matopplevelse en søndag i november

Kremet klippfisksuppe med Coppaskinke - det må far ha.

Salamalaks med mandelpoteter og sandefjordsmør på barnemenyen. Yess!

Et lykkelig lam på fjellbeite langs verdens vakreste fjord - vel, det var en gang...

Tilslørte postpiker med hjemmelaget eplekompott og tjukkmjølkspudding

Bengt lager Geirangersjokolade med ekte bærkrem i et gammelt naust i fjæresteinene. Han får spanske mandler, vi får sjokolade.