Lammepølser til jul!

Disse lammepølsene startet, av alle ting med et par ender i hønsegården. De ble til fantastiske andepølser, ved hjelp av en serie utrolige danske juleoppskrifter. Lam har vi ikke, men lam får vi tak i, så da det ikke var noen ender igjen, begynte vi med lammepølsetradisjonen til jul.
Våre lammepølser er saftige, godt krydrete, og vet du hva det aller beste med egne pølser er? Du vet akkurat hva som er i dem!

Her har du oppskriften på cirka 30 tjukke pølser:
2 kilo lammekjøttdeig(dette kan du få kvernet hos en god slakter)
1/2 kilo spekk(er slakteren ekstra snill, slik som vår, kverner han spekket og kjøttet sammen for deg)
1 stor neve frisk, hakket rosmarin
1 liten neve frisk hakket mynte
3 ts spisskumin
3 ts koriander
1 hel hvitløk, knust og hakket
1 tommelfingerstor bit fersk ingefær(revet)
Cirka 1 ss salt(her må du prøve deg litt fram)
Pepper etter smak
Tarm(Bruk den tykkeste, som er til tykke pølser.Dette kan også slakteren skaffe, bare si fra litt på forhånd)
Bomullstråd
Bland alle ingrediensene. Når du har gjort det, steker du en prøvekake, slik at du kan sjekke at du har krydret og saltet riktig. Smak til.

Bruk pølsefunksjonen på en Kenwood(hvis ikke blir dette litt komplisert). Tre på tarmen.
Det perfekte er at en kjører kjøttfarsen igjennom, mens den andre står klar med tarmen og trer pølser. Knytt tarmen i enden. Når du har nok farse i tarmen til en pølse, tvinner du, og stapper neste pølse. Når du har tvinnet en lang kveil, knytter du bomullstråd rundt hver enkelt pølse der tarmen er tvunnet.
Pølsene er aller best stekt i ovn i et ildfast fat. Da prikker du dem med en gaffel slik at tarmen ikke sprekker under steking, og så steker du dem på 200 grader i cirka 20 minutter.
Lammesnadder rett og slett!

St.Lucia - og historien om et av verdens sjeldneste og dyreste krydder - i min hage.

Det er St. Luciadagen i dag. Det er tiden for Lussekatter, og de skal være gule, safrangule. Sannsynligheten er stor for at de er gurkemeiegule, og det er helt ok det, selv om ingenting kan slå den oransjegylne fargen, og ikke minst den fantastiske smaken av ekte safran. Verdens dyreste krydder. I fint selskap med kaviar og den fineste champagne. Der finner du safranen - i min hage.

Safran kommer fra den fantastiske krokusen(Crocus Sativus). Selveste "plommen" i krokusen er de tre intenst oransjegylne, lange  og slanke grifflene. De blir forsiktig nappet for hånd ut av hver enkelt blomst, som igjen er plukket for hånd. Deretter blir de møysommelig tørket. Iran er verdens største safranprodusent, mens Spania er den største eksportøren. Det attraktive og dyre krydderet blir brukt både for aroma og farge. Og for noen er den så mye verdt at den faktisk blir låst inne. Det er kanskje ikke så rart når du vet at for hvert gram tørket safran, trenger du 300-500 blomster...

Som krydder og medisinplante har den historie helt tilbake til Bibelen. Som urtemedisin er den blitt brukt mot kramper og feber, for å roe nervene og helbrede magesmerter. I dag blir den også brukt for sine anti-aging egenskaper, og noen hevder at den kan bekjempe utvikling av kreft. En mektig liten eksklusiv plante, med andre ord.

Ute i åkeren min har jeg en liten jordlapp. Det er safranjordlappen. 200 safranløker ble plantet der for 3 år siden. I november begynte det fantastiske høstløkene å blomstre. Intense lilla kronblader dukket opp, og midt inni, denne fantastiske, lange, slanke og dypt oransje griffelen, som er selve attraksjonen. Plommen i egget, ja så saftig plomme i egget at den tørket blir solgt for rundt 200 kroner grammet. I et lite glass du kjøper i butikken er det rundt et halvt gram tørket safran...

Mer enn 1000 blomster plukket vi med lett hånd. Tok dem inn på bordet, brettet bladene forsiktig til siden og nappet ut denne oransje, delikate "stilken" i midten. La dem forsiktig utover på en rist, og tørket dem. Av 2000 blomster fikk vi vel 10 gram ferdig tørket safran. Spør du meg hvorfor safran er så dyrt? Da kan jeg fortelle deg at det tok 8 timer å plukke griffelene av 1000 blomster. 2000 blomster to dagers arbeid, er lik 10 gram ferdig tørket safran. Og dette er ikke noe du kan gjøre med maskin, hverken plukking eller rensing.

Bortsett fra i Lussekattene anbefaler jeg safran som fargerik smakstilsetter til ris og poteter, i gratenger, i pannakotta og andre fløtepuddinger, og i kaker, kjeks og brød. Men vær forsiktig(det vil du vel kanskje automatisk være på grunn av prisen også...), for for mye saftran kan gi en litt kraftig, bitter og metallisk smak.

Ha en vakker St. Luciadag!